Vi nådde ikke topp-punktet, men vi var ca 30-20 høydemetere fra.
Men vi tar det fra starten:
Vi - Marte, Oline, Yatzy og jeg - fulgte hele Brennvikstranden rundt og snart sto vi rett foran en vegg hvor det faktisk gikk en sti opp. Stien var tydelig og det sto også et skilt i bånn som viste vei. Det ble en brutal og god start de første 400 høydemetrene og vi kom opp i et mektig område - ikke spesielt gjestmildt inntrykk; svarte vegger, med kjølig, hvitkledde topper.
Et stykke opp den første bratte lia forsvant plutselig Yatzy - hun ramlet ned et stup, men heldigvis var det platåer og mye mose - så det gikk veldig bra!
Videre var det spredt varding i svært krevende terreng - orienteringsmessig - og vi sto etterhvert ved siste vegg - ca 400 høydemetere - svart og hvitkledd og lite innbydende, men fristende allikevel. Vi kom raskt opp i snøsjiktet og gikk forsiktig i hverandres spor. Vi nærmet oss toppen og hadde kun få høydemetere igjen, men der - rundt svingen - turte vi ikke å gå. Et punkt der snøen lå dekket på svaberg og et stup rett under oss. Vi bestemte oss for å snu - ingen tvil.
Det var kaldt å gå nedover igjen i snøen og skikkelig deilig å komme ned til ca 400 moh. Der tok vi en mat- og drikkerast.
Så hadde vi selvsagt sett oss ut en "Trolltunga" og tok en fotoshoot der.
En fantastisk flott tur - i et vanvittig mektig og krevende område. Steigen Himalayas svarer til alle forventninger og vel så det!
Takk for turen Marte, Oline og Yatzy.
 |
| Langs Brennvikstranda med toppen i sikte - den til høyre. |
 |
| En slange holdt øye med oss - Stortinden i sikte. |
 |
| Lia opp her var rett og slett bratt. |
 |
| Oline og Marte ser mot Lofotveggen |
 |
| Her er vi ca 400 moh og vi har Skotstindane ved Norskot i sikte. |
 |
| Og her også turmålet med - ca 400 høydemetere til. |
 |
| Steigen Himalayas - fins ikke makan til spektakulære fjell. |
 |
| Og nå er vi godt i gang - det ble mye snø og glatt. |
 |
| Flott svaberg oppe ved Heimstelvvatnet - Brennvika under oss og Skotstindene i det fjerne. |
