18/9-18 Dalstind 700 moh

I natt og formiddag, tirsdag 18/9, regnet det. Ganske mye faktisk. Det var meldt sol fra kl. 14, så da var det bare å jobbe på fra morgenen av. Kl 13.30 kastet jeg meg i bilen og dro til Leinesfjord. Dagens mål - Dalstind + en turmålspost.

Det ble en overraskende og spennende tur - knallfin tur!

Parkerte i svingen der kjerreveien mot Dalen starter. Så gikk jeg den veien selv og forsto raskt at det var feil. Møtte en kar som sa: "Du må gå noen meter opp bilveien til du ser hus nummer 4 - rødt. Der går du gjennom tunet. Slik har det vært og er det endringer så får du nok høre det."

Ja, det stemmer det. Det stor i Telltur.no-beskrivelsen at stien starter i Kleivane 36 - som altså er det røde huset.

Ingen skilting, ingen merking, ingen varding - kun på toppene - men en tydelig sti - altså som normalt her i Steigen, men uvant for en søring som er vant til skilting og merking foran seg hele veien.
Ærlig talt, setter jeg faktisk stor pris på den enkle standarden på rutene - man kan jo nesten inbille seg at man er av de sjeldne vandrerne i fjellet. Til orientering - jeg møtte ikke en levende sjel på dagens 4-timers-tur! Det er forståelig på en tirsdag ettermiddag.

Turmålsposten på Storlia opp mot Dalstind

Så til turen; Første del - opp til Storlia (der en turmålspost lå), var det smalt, tendens til klyving og forrevne fjell med bratte skrenter. Stilig!  Etterhvert flater det ut til man kommer helt til toppen, som er som en rund slette. Men utsikten da! Hele veien den vakreste utsikten jeg vet - mot Helldalisen og Nordfolda mot sørøst og Småtindan og annet snadder i vest. Pluss alle fargene!

Men så kom jeg til toppen da, og som vanlig har jeg problemer med å snu når det er en mulighet til å gå "rundt". Altså; jeg så på et kart at det var stiplet sti ned på andre siden, men at det var en så flott og smal egg å gå helt ned til skaret kunne jeg ikke forestille meg.   Jeg bare gikk og gliste - for en bonus!

Retning mot sørøst

Vel nede i skaret mellom Dalstind og Marhaugtind skulle "stien" gå videre ned og langs dalen tilbake. Og dermed forsvant tråkkene helt for meg. Gjorde ingenting - bare gøy og godt å gå i myr og lav lyng, siste stykket fikk jeg hele bjørkeskogen opplyst av sol fra skyfri himmel. Bekken eller elva (!) var det fart i etter regnværet siste døgn.

Og jammen fikk jeg ikke en turmålspost til! En hyggelig rasteplass ved elva - Dalen. Og den hadde vært var godt besøkt!

Toppvarden på Dalstind med utsikt  til Nordfolda og Helldalsisen.

Ja, dette var virkelig en fin og artig tur. Blir nok en av favoritturene jeg skal gå med mine gjester fra sør.

Her fulgte tråkket eggen. Råtøft. Hadde det vært skyfritt ville jeg sett Lofotveggen i denne retningen.

Selvsagt skriver jeg meg inn i alle bøker:)

Og dette er turmålsposten "Dalen".