 |
| Skarbua - knallbra beliggenhet |
Fikk et akutt behov for å komme meg opp til Skarbua og inn i Steigen Himalayas igjen. Denne gangen kunne jeg også få registrert Skarbua i mitt TellTur-prosjekt da den inngår i "55 forførende friluftsmål".
Etter en lang formiddag med lesing og kaffedrikking dro jeg avgårde med Hustoft/Brennvik som startsteds-plan.
Underveis svingte jeg en tur innom Espen, som tipset om at det var fint å gå fra Skogmoa til Skarbu. Skogmoa, ja, den hadde jeg hørt om, men ikke funnet på kartet. Jeg valgte meg Skogmoa og parkerte bilen der. Planen var å gå tilbake samme vei. Turskilt og turplakat levnet ingen tvil om at jeg var på riktig plass - rett vest for Åsjorda.
 |
| Ruta mi |
Det ble virkelig en nydelig oppstigning, på god sti og god merking, i jevn "normal" oppstigning og med Kråktindan - og Snøtinden - som gode veivisere. Etterhvert ble det sprett varding (en god del av vardene var klappet sammen i løpet av vinteren), men ingen problem å finne veien på denne godværsdagen.
Snøfritt hele veien opp til skaret (700 moh) der plutselig alle tindene langs Brennvikbukta dukket opp igjen. Og Skarbua der nede! Vakkert, vakkert:)
Men før jeg gikk ned til Skarbu, tenkte jeg å se hvor langt opp mot Kråktindan (1045 moh) det var snøfritt. Kom opp til 895 høydemetere og da sto jeg på ryggen/toppen som heter Snøtinden. Da var det ingen vits å forsøke seg lenger, og det var jeg forberedt på.
Det er så mektig og spektakulært i dette området at jeg mister munn og mæle hver gang. Artig også at det er litt småklyving og luft under vingene.
 |
| Start - Skogmoa |
Ned til flotte Skarbu og en lang rast der. Det var der jeg bestemte meg for å gå til Brennvika og ta dagens buss derfra tilbake til Skogmoa og bilen. Dermed hadde jeg god tid, og avsluttet nedstigningen fra Skarbu, på Brennviksanden til rester av kaffe og mat. Varmt og deilig på stranden og jeg tror jammen jeg sovnet litt.
Dagens store skuffelse:
Det sto i bussruta at den skulle stoppe på Brennvik og Hustoft (avstikker fra hovedveien). Ruslet allikevel ut mot hovedveien da jeg hadde litt god tid. Der kom bussen og jeg regnet med den skulle ta av innover før den kom tilbake til meg. Men neida - han freste rett forbi krysset! Sjåføren så ikke engang meg, som satt i krysset og ventet!
Skikkelig nedtur, men jeg fattet raskt mot og satset på haik. Etter to km langs asfalten kom den første bilen. Ut med tommelen, men den stoppet ikke. Etter endra tre kilometer kom neste bil, men da var det kun èn kilometer igjen så jeg gadd ikke strekke ut tommelen.
 |
| Terrassen på Skarbua |
6 kilometer på asfalt er drepen for bein som de siste 8 månedene kun har gått på snø eller i terreng.
Men jeg ville ikke vært foruten denne asfaltvandringen allikevel. Jeg fikk en time ekstra på tur, med strålende solskinn og utsikt utover Vestfjorden og Skotstindene, Hestdalstuva og mye annet fjellsnadder.
Det ble virkelig en finfin tur - på nye stier..... og veier:)
 |
| God merking |
 |
Herlig sti og utsikt mellom Skogmoa og skaret (700 moh). Her mot
Skotstindene, Hestdalstuva og Småtindan |
 |
| I skaret på 700 moh er kontrastene store. |
 |
| På vei opp mot Snøtinden - og Kråktindan |
 |
| Fantastisk utsikt mot Nordfolda |
 |
| Hit, men ikke lenger - Kråktindmassivet der borte. |
 |
| Helt ok å stoppe på Snøtind. Ser jo hele verden herfra også. |
 |
| Mot Nordfolda |
 |
| Fantastisk hytte og beliggenhet |
 |
| Detaljer fra hytta. |
 |
| I ett med fjellene |
 |
| En avstikker til Hestøyran. Ned mot Brennvika |
 |
| Fortjent hvil - og god tid. |
 |
| Stilig fjellrekke - blir aldri lei dette skuet. Og granatveggen helt til venstre. |
 |
| Asfalt-turen er egentlig ikke noe å klage over. |
 |
Og hvis ikke bussen skulle svinge innom Brennvika denne torsdagen, så
kall meg en krakk. |
