Steigenvandrer: 8-9/6 Natt på Store Grøntinden (644 moh)

En grå dag med solskinnsmelding fra og med ettermiddagen, la opp til hjemmesysler på dagtid og tur på kvelden.

Stappet teltutstyret og litt nødproviant i sekken og labbet ivei fra huset mitt og opp mot Store Grøntinden. De siste rester av tåke og skyer så ut til å forsvinne, og det var hett å gå oppover lia mot Kvitberget og Grøntinden.

I Fridalen så det imidlertid ut til at skydekket ville holde seg en stund til i høyden, men jeg antok det ville løses opp i løpet av kvelden.

Gikk til topp-punktet og litt ut på kanten mot Lakså. Det var fin sikt sørover over Nordfolda, men tett skodde utover mot nord og nord-vest.

Fuktig luft gjorde at jeg la meg inn i teltet med en gang, og dermed sovnet jeg. Våknet av at det lysnet og stakk nesa ut. For et magisk syn! Sola jobbet hardt for å trenge gjennom tåka, og av og til glimtet det til så jeg kunne se toppen på Reinkalvtinden (828 moh).

Måtte ta noen bilder av dette spennende lyset, men det så ut til å tetne til igjen. Tåka kom og gikk, og det ble aldri helt klart før jeg omsider dro igjen glidlåsen i teltet ved 01-tida.

Våknet igjen kl 05.30 til strålende sol og veltet meg ut av teltet. Herlig! Det var et hav av skyer under meg. Jeg følte meg som en engel der oppe mellom alle de flotte tindene.

Teltet hadde jeg satt opp i skaret på toppen, så jeg kunne se fjorder og tinder i alle himmelretninger.

Det er så deilig å være på riktig plass til rett tid!

Mmmmm, morgenkaffe:)

Sovnet igjen, utenfor teltet , og våknet ved 8-tida av lit friskere vind. Tok en kaffe og drøyde en stund til før jeg pakket sammen teltet og ruslet nedover mot gammen på Litj-Grøntinden.

En nydelig nedstigning - og veldig varm - ble avbrutt av en frokostpause og et bad i en digg kulp i elva.

Resten av dagen ble tilbrakt sammen med herr og fru Måke på terrassen min helt til himmelens sluser åpnet seg.

Jeg ønsker alt regnet velkommen og ser fram til en ny uke med mye god værmelding.