Steigenvandrer: 30/4-19 Jamtfjellet 533 moh

Fin utsikt til Lilandstoppen

Oj, for en tur!

Turen var på 11,6 km. 7 av dem gikk utenfor sti selvom det på turistkartet var merket som sti. Ubrukt og gjengrodd, med ande ord!

Hadde lenge tenkt meg opp på Jamtfjellet. Lett tilgjengelig. Jamtfjellet har en normalrute (nordsiden) fra Bogen. Der er det stor p-plass, turskilt som viser vei og en plakat om turen.

Men hvorfor gå normalveien når det er 4 andre ruter å gå opp? Som samtidig kan gjøres til rundtur!

En titt på kartet og jeg bestemte meg for å ta "baksiden" (sørsiden) opp - start fra Liland - og vestsiden ned fra toppen - og ende opp på Liland. En tilsynelatende fin rundtur på kartet, ihvertfall.

Rundturen min

Det er første gang jeg kjører innover mot Liland. God grusvei med gjennomførte, store treskilt med veinummer inn til husene. Virker som det er godt samarbeid blant innbyggerne i Lilands-området:)

Enda en opplevelse som understøttet antakelsen min om samarbeid og engasjement i bygda var "Lilandsstraumen Friluftsområde". Les mer om denne parken under "Annet".

Jeg startet altså turen min med å gå stien inn i friluftsområdet. Det ble feil, og jeg bushet meg opp til der stien gikk. God sti på kjerrevei til Litlvatnet. Deretter forsvant den. GPS-en viste at jeg skulle gå på stien. GPSen var sikkert riktig, men stien var og ble borte. Dermed kunne jeg velge å snu, men som vanlig tenkte jeg at "jeg kan jo gå litt til først".

På turistkartet var starten på oppstigningen mot Jamtfjellet inntegnet bak en av hyttene nord i Lilandsvatnet. Ikke mulig å se noen sti, så da ble det å lete seg oppover. GPS var god å ha og etter en svært svett tur kom jeg til slutt opp på toppen.

Han her krysset veien rett før jeg startet turen.

På ca 300 høydemetere løp en elg forbi meg i samme retning som meg - ca 30 meter unna. Så en elg til, og enda en. Så begynte de å utstøte noen lyder, og dermed kom jeg ut av tellinga! Tror det var 8-9 elger som løp på begge sider av meg. Artig, men litt skummelt, og fryktelig irriterende at jeg ikke fikk opp mobilen i tide. Vips så var de forsvunnet og stille ble det i skogen igjen. Utrolig at de store dyrene kan gjøre seg så usynlige så kjapt!

Idag var det gråvær, men det var ikke meldt regn før i kveld, derfor valgte jeg å ta denne toppturen på tross av tungt skydekke.

Fint at ikke bladene var utsprunget

Fin utsikt på toppen - ned til Engeløya, Fløya, Engeløybrua, Bogen og over til andre siden - mot syd - og til blant annet Reinkalvtinden, som var tilslørt i dag. Noen snøfjon dalte ned på Jamtfjellet.

Så var det å vandre vestsiden og den fine ryggen ned mot Lofotskaret. Noe tråkk et stykke nedover, men deretter forsvant også disse. Jeg skulle etterhvert dreie sørover igjen, og der var det ingen sti. Men lett å gå på tross av en del løvtrær. Fordelen var at bladene ikke var utsprunget enda, så det var god sikt.

Etterhvert kom jeg på en kjerrevei og dermed lett underlag resten av turen.

Å komme tilbake til bilen var godt. Jeg ble faktisk litt sliten i dag.

Godt også å komme hjem, ta en dusj og fyre på peisen. Det hadde så smått begynt å regne ute og jeg var kald.

En rar og krevende tur, men jeg ville aldri vært foruten den!